Historien om Tysklands flagg

Tekniske spesifikasjoner for det nåværende tyske flagget.

Våre tyske flagg produseres i det tradisjonelle 2:1-forholdet som brukes for nasjonalflagg i Kina, så dette flagget vil passe til andre i samme størrelse hvis du vifter med flere flagg samtidig. Vi bruker en strikket polyester av MOD-kvalitet som er testet for holdbarhet og egnethet for produksjon av flagg.

Stoffalternativer: Du kan også bruke andre stoffer. Som spunnet poly, poly max-materiale.

Størrelsesalternativer: Fra størrelse 12”x18” til 30'x60'

Svart rødt gull

Opprinnelsen til svart, rødt og gull kan ikke fastslås med noen grad av sikkerhet. Etter frigjøringskrigene i 1815 ble fargene tilskrevet de svarte uniformene med røde kanter og gullknapper som ble båret av Lützow Frivilligkorps, som hadde vært involvert i kampene mot Napoleon. Fargene fikk stor popularitet takket være det gullornamenterte svart-røde flagget til Jena Original Student Fraternity, som telte Lützow-veteraner blant medlemmene.

Fargenes nasjonale symbolikk skyldtes imidlertid fremfor alt at den tyske offentligheten feilaktig trodde at de var fargene til det gamle tyske riket. På Hambach-festivalen i 1832 bar mange av deltakerne svart-rød-gull-flagg. Fargene ble et symbol på nasjonal enhet og borgerlig frihet, og var nesten allestedsnærværende under revolusjonen i 1848/49. I 1848 erklærte Frankfurts forbundsdag og den tyske nasjonalforsamlingen svart, rødt og gull for å være fargene til Det tyske forbund og det nye tyske riket som skulle opprettes.

Svart hvit rød i det keiserlige Tyskland

Fra 1866 og utover begynte det å se sannsynlig ut at Tyskland ville bli samlet under prøyssisk lederskap. Da dette endelig skjedde, tok Bismarck initiativ til å erstatte svart, rødt og gull som nasjonalfarger med svart, hvitt og rødt. Svart og hvitt var de tradisjonelle fargene i Preussen, og rødt, som symboliserte hansabyene, ble lagt til. Selv om svart, hvitt og rødt i utgangspunktet ikke var av mer enn ubetydelig betydning sammenlignet med de svært tradisjonelle fargene i de enkelte statene, økte aksepten av de nye keiserfargene jevnt og trutt. Under Vilhelm IIs regjeringstid ble disse dominerende.

Etter 1919 splittet spesifiseringen av flaggfargene ikke bare Weimar nasjonalforsamling, men også den tyske opinionen: Brede deler av befolkningen var imot å erstatte fargene til det keiserlige Tyskland med svart, rødt og gull. Til slutt vedtok nasjonalforsamlingen et kompromiss: «Riksfargene skal være svart, rødt og gull, fenriket skal være svart, hvitt og rødt med riksfargene i øvre heisekvarter.» Gitt at de manglet aksept blant brede deler av den innenlandske befolkningen, var det vanskelig for svart, rødt og gull å oppnå popularitet i Weimarrepublikken.

Fargene i bevegelsen for enhet og frihet

I 1949 bestemte parlamentarisk råd, med bare én stemme mot, at svart, rødt og gull skulle være fargene på Forbundsrepublikken Tysklands flagg. Artikkel 22 i grunnloven spesifiserte fargene til bevegelsen for enhet og frihet og den første tyske republikk som fargene på forbundsflagget. DDR valgte også å innføre svart, rødt og gull, men fra 1959 la de til hammer- og passer-emblemet og den omgivende kransen av kornaks til flagget.

3. oktober 1990 ble grunnloven også vedtatt i de østlige delstatene, og det svart-rød-gull-flagget ble det offisielle flagget til det gjenforente Tyskland.

I dag blir fargene svart, rødt og gull ansett nasjonalt og internasjonalt uten kontroverser, og representerer et land som er åpent for verden og respektert på mange måter. Tyskerne identifiserer seg i stor grad med disse fargene, noe som sjelden har skjedd før i sin turbulente historie – og ikke bare under fotball-VM!